Livets paradoks

Merkelig det der. Paradokset mellom å ha det så bra og å absolutt ikke ha det.. Føles som man slites mellom to fullstendig separate verdener som ikke kommuniserer på noen som helst måte..

For første gang i mitt liv føler jeg på en bro mellom sidene som tidligere har vært fullstendig fremmed for hverandre. Føler meg mer tilstede i livet og har en ro jeg aldri tidligere har følt.

Jeg personlig har aldri hatt det bedre enn nå, ettersom jeg kan huske i alle fall. Endelig sentrert, rolig og føles mer som meg selv. Men så kommer livet da, eventuelt en mangel på liv, og skaper en furore av tanker og følelser jeg ærlig talt ikke vet om jeg hadde taklet like bra for noen år siden.. Er ganske sikker på at jeg ikke hadde taklet det like bra som nå i alle fall.

Dette er en sårbar tid å skrive her, men nettopp derfor gjør jeg det. For man må alltid huske på at livet går videre uavhengig av transformasjon, corona eller andre saker og å stå i det man får tildelt er alltid det beste man kan gjøre i lengden. Det bygger karakter, styrke og forståelse.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..