Etterdønning og limbo

Nå er det ca 14 dager siden jeg hadde time i
Linköping og enda lenger siden jeg fikk godkjent
endring av juridisk kjønn.

I forhold til dette er det endel som ikke er ryddig,
så jeg vil skrive litt om det som har skjedd etter
at juridisk kjønn ble endret og litt tanker jeg har.

Selve endringen gikk mye raskere enn jeg hadde
forventet og dermed mistet jeg tilgang på Nav,
Altinn og alle slike steder som trenger bankid.
Dette fordi fødselsnummeret tilknyttet bankbrikken
min ikke eksisterte lenger. Passet mitt er ikke gyldig
som legitimasjon når jeg skal hente ut pakker
for eksempel, fordi passnummeret mitt ikke finnes
i registerne lenger. Det eneste som går av seg
selv er faktisk utbetaling fra Nav, da de registrerer
automatisk det nye personnummeret mitt og
knytter det til min sak der.

Jeg har fått sendt navneendrings-skjema og
idet jeg får mitt nye navn registrert og jeg får beskjed
om det, kan jeg dra til biltilsynet og bestille nytt førerkort
og til politiet for å bestille nytt pass.
Deretter må jeg registrere dette her i Sverige.

Etter møtet i Linköping hadde jeg endel motstridende følelser,
akkurat som forrige gang jeg hadde vært der.

Dette møtet var avgjørende for min videre utredning.
Om han ikke hadde trodd meg av en eller annen grunn
hadde han kunnet stoppe hele min mulighet videre, da
det er mange som trenger plassene de har disponibelt.

Møtet i seg selv gikk veldig bra, og overlegen Nils Thelin
var en kjempeempatisk, forståelsesfull mann som virkelig
ville hjelpe de han snakket med. Som han sa;
Hadde det vært opp til oss som jobber her hadde vi sendt
folk til behandling mye raskere, men på grunn av lovverket
om krav til satt diagnose før man får behandling, hormoner
og evt. operasjoner måtte det gå minst 1 år i utredning
før de kunne bevise at personen virkelig
er transsexuell, søke om å få diagnosen og dermed har rett
på behandling, såfremt søknad om diagnose går igjennom.

Ordet diagnose føles feil i denne sammenheng, men det
er nå engang slik fremgangsmåten er her.
Dette betyr at det er som jeg trodde, at det kommer til å
ta tid før jeg får behandlingen jeg trenger, men på den
andre siden sa han også at mitt tilfelle er krystallklart
og at det ikke var noe som helst tvil om at jeg skulle inn i
utredning. Som igjen betyr at jeg blir trodd, og de ser MEG.
De ser den jeg egentlig er og som er livsviktig for meg å få utfolde.

Det er en lang og innholdsrik prosess, men jeg setter
pris på hver dag jeg får leve som meg selv.
Jeg er omgitt av støttende mennesker og dyr som
elsker meg for den jeg er, og for det er jeg uendelig takknemlig.  

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..