Alle dager er ikke like..

Og så har man disse dagene da, hvor alt krasjer. Hvor dysforien og alt kolliderer og hele verden imploderer. Hvor hele virkeligheten virker umulig og fremtiden ser usikker og fjern ut. Hvor ingenting skal til for å få hele min eksistent til å falle til jorden og få meg til å stille spørsmålstegn ved absolutt alt. Mine relasjoner, min vei, mine valg.
Hvor alles kommentarer får meg til å føle meg liten, betydningsløs og verdiløs.

Hvor følelsen av å endelig få bli meg selv plutselig blir oppslukt av et usynlig monster som skyter ned og uskadeliggjør alt jeg har å komme med på denne viktige veien mot selvoppfyllelse.
I denne perioden hadde jeg aldri trodd det kom til å være så viktig med full støtte av de rundt meg. Jeg følte meg sterk nok til å klare dette helt selv uten ytre påvirkning, men det viser seg at dette er viktigere enn jeg var klar over.
Mye viktigere.

Følelsen av at de rundt meg velger å holde seg til mitt tidligere navn og mitt tidligere pronomen, er vanskeligere enn jeg hadde sett for meg. At folk har problemer med omstilling kan jeg forstå, men de som faktisk velger å bruke mitt tidligere pronomen og mitt tidligere navn istedetfor det jeg virkelig trenger at de gjør, gjør meg vondt og usikker.
Ikke usikker på meg selv og hvem jeg er, men usikker på andres respekt og interesse for mitt velbefinnende.

6 kommentarer om “Alle dager er ikke like..

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..